HOVE Idrettsleir 2016

Ble tidligere spurt om å være instruktør på denne leiren for barn/ungdom i aldersgruppen 11-17 år. Det var ingen tvil om at jeg skulle si ja, men selv var jeg usikker på om jeg faktisk var dyktig nok til denne oppgaven. Det skulle være 70 instruktører og 590 deltakere der og inni mellom der skulle man finne «lille» meg.

13582419_620299204792063_868081240_o
Leirdansen laget av Trine, til sangen «Bare min» av Morgen Sulele

Alle instruktører skulle møte på lørdag 25.juni, og fra første minutt var det toppstemning. Dette har selvfølgelig noe med at flere kjente hverandre fra før, men nye også ble også inkludert, meget bra. En annen grunn kan være leirdansen vi skulle øve på sammen, ja jeg også gjorde et fortvilet forsøk på å danse.

Søndag kom alle deltakerne, og man skulle tro at dette ville bli et eneste kaos med tanke på at de skulle komme på samme tidspunkt, men nei. Alle instruktørene sto på å gjorde en kjempe innsats, som første gangs instruktør blir man rett og slett imponert.

Når deltakerne skulle ønskes velkommen kom en person som jeg fikk gleden av å snakke med og dette ble en av mine høydepunkt, Kai Robin Havnå. Om det ikke ringer noen bjelle er han en rimelig habil bokser, jeg byr ikke opp den mannen til dans hvertfall, hehe.. Han visste deltakerne en fantastisk øvelse som gikk på balanse og styrke, en øvelse jeg vil ta med meg videre.

13555651_620254134796570_1808997749_o.jpg
Øvelsen gikk ut på at man skulle stå to og to, unngå å bli truffet (IKKE slått) på skuldrene. Om det skjedde ble «straffen» tre push ups. Ungene koste seg stort!

Morten Heierdal kom også til leiren, en god kompis av meg. Han skulle holde foredrag om doping for instruktørene og ikke overraskende for meg hvertfall…. Han nailet det… Han er rå den mannen..

13549173_620254154796568_1644911302_o
Morten Heierdal, brukt doping i 10 år, forteller hvorfor man IKKE skal bruke dette. Vi snakker om førstehånds erfaring.

Sammen delte Morten og jeg ut «fair-play» pris til et barn på leiren, før Morgan Sulele skulle på scenen. Han er en stor artist, men mellom Morten og meg, ble han liten gitt.

13563139_620253244796659_1943440313_n.jpg

Etter konserten var det skumparty og min tanke var at jeg skulle «bare» gå rundt å se at barna hadde det bra. Det var helt til noen barn kastet skum på meg for moro og barnet våknet i meg også og jeg endte i dette skumbadet i full bekledning, alt for barna.

13552639_620263808128936_682411872_n
Sko, t-skjorte og jakke ble tatt av etter jeg fant ut at både mobil og bilnøkler hadde blitt med i skumbadet, hahaha.

Jeg hadde en aktivitet på Hove som vi kalte MTR (Mestring, Trening og Respekt). Snakket først med alle gruppene om at jeg hadde epilepsi og de nå hadde mulighet til å stille alle spørsmål de lurte på. Det var også viktig at de da tenkte på at ingen spørsmål var dumme, for det kunne hende at den som satt ved siden av lurte på akkurat det samme og tro meg, vi hadde fantastiske samtaler. Lærte også barna at i forhold til fysisk aktivitet er ikke alle like gode i alt og det må vi respektere, da er det bedre og hjelpe hverandre, gjøre hverandre gode. De skulle jobbe i team og måtte hjelpe hverandre for å klare strikkøvelsene jeg ga dem og kort fortalt, det var en suksess. Barna snakket om det seg i mellom i leiren og ikke minst til sine foreldre på foreldrekvelden.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Et barn sa til sine foreldrene; «Hils på Kenneth, han har MTR, det var gøy, der lærer vi om respekt, hva epilepsi er, at det finnes flere typer anfall og hva jeg må gjøre når noen får anfall. Beskytte hode var viktig».

13575527_620253248129992_1463026879_o
En, en to, en to tre, en to tre fire,  osv….

I løpet av av 4 dager hadde jeg 14 økter og alle øktene ble avsluttet med felles knebøy øvelse. Vi skulle utføre øvelsen synkront og helt opp til 10 repetisjoner og totalt ble det 55 knebøy med strikk. Det var helt rått og se samarbeidet til barna og ikke minst måten de backet opp hverandre på. Selv tok jeg 770 knebøy med strikk på 4 dager, så jeg gikk litt rart etterhvert, haha…

En annen ting som jeg må nevne er, iveren fra instruktørene for å tilegne seg kunnskap om epilepsi. Hadde noen lange gode samtaler med flere av dem, det var helt fantastisk og måten de sier at de ønsker meg tilbake neste år… Ja, man er lagd av glass om det ikke gjør noe med deg.

Leirlederen Karete Johansen sa til meg før det startet at det ville bli et minne for livet og utvilsomt, det har det blitt. Nå er det bare å takke alle for opplevelsene på Hove Idrettsleir 2016 og glede seg Hove Idrettsleir 2017.

 

En gladhilsen fra

@kennethreiss 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s